Vi følger Joanas bevissthetsstrøm gjennom oppveksten og frem til ekteskap. Etter å frarøves sin far i ung alder, sendes hun til landet for å bo med sin tante og onkel. Her opplever hun en sterk fremmedfølelse og utenforskap, men omsluttes samtidig av en gjennomgripende utforskertrang og et fargerikt indre landskap. Senere gifter hun seg med Otávio. Dette setter startskuddet for en rekke spørsmål om ekteskapets mange prøvelser. Joanas betraktninger er tidvis knappe og analytiske gjengivelser, men utfolder seg like hyppig til drømmeaktige, svevende beskrivelser som trosser det naturlige. Språkets lekenhet er nettopp det som puster liv i fortellingen, og skaper snarere en sensorisk opplevelse som skal føles på, heller enn forstås. En vakker roman som etterlater dypt inntrykk. Praksisstudent
