I denne essaysamlingen skriver Jonathan Franzen om det å takle en uventet suksess " som det "Korrigeringer" var " og om mediepresset. Han skriver om hvordan det er å ha en far med Altzheimers og om hvor lett og vanskelig det er å være idealistisk. Essayene tar opp hvordan det er mulig "å være alene" i en massemediekultur. Boken inneholder også essayet hvor Franzen tar et oppgjør med skjebnen til Den Amerikanske Romanen, omtalt som "The Harper's essay".