Skinnende døde
Mazdak Shafieian
Anbefaling
En barndom i Irak er ganske annerledes enn en barndom i Norge.
Jeg husker selv det å reise til byen som liten, som denne roman begynner med. Følelsen av å ankomme en storby som våkner, å være ute på eventyr. Jeg reiste til Sandnes, Mazdak reiser til Teheran. Opplevelsene og stedet er fremmed for den vanlige norske leser, men det å være barn ikke fremmed.
Mazdak vokser opp i Iran, under Iran-Irak-krigen, og med kommunistiske foreldre i opposisjon til Khomeinis prestestyre. Det er en del heftige scener her, og både leser og forfatteren, som voksen, forstår mer enn barnet.
Dette er ingen historisk roman, det er mer en opplevelse som deles med oss, en annerledes barndom. Språket er rikt, det snirkler og skinner, her er lite av kjølig minimalisme. Jeg tenker det kler regionen boken beskriver og beriker historien.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Om boken
Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.