War horse: Krigshesten av Michael Morpurgo

Sentimental er ordet jeg vil beskrive Krigshesten med. Det er ikke nødvendigvis negativt, jeg ble selv rørt av boken, jeg synes bare det beskriver boken ypperlig. For det er mye følelser i denne boken.

Selve historien er enkel og rett fram. Og den er skrevet slik at selv om du leser den selv får du følelsen av at noen leser den til deg. Den er satt til den store krigen (første verdenskrig) og den er fortalt av hesten Joey. Joey sine første minner er å bli solgt på hesteauksjon til en full mann. Mannen er ikke spesielt glad i hester og kjøper nok Joey mye for å trasse naboen, heldigvis for hesten har han en sønn, Albert, som blir Joey sin beste venn. Så kommer 1914 og den store krigen bryter ut. Joey blir solgt til militæret av far til Albert og sendt til krigen. Før Joey blir sendt lover Albert han skal finne hesten sin igjen. Så følger vi hesten og dens forskjellige ryttere og eiere til krigen er slutt. Og det følger mange vakre scener der krigens vondskap møter menneskelig godhet. Dramatisk er det tilstadighet, for ikke alt går godt, ikke alle kommer hjem fra en krig som skulle være over før jul. Vil Albert treffe sin elskede hest igjen? Les, og du vil få svaret.

Til tross for mye store følelser likte jeg denne boken, det var de små øyeblikk av vennlighet i krigens grusomhet som virkelig rørte meg. For det er mange rørende møter mellom hest og folk her, blant tyskere, engelskmenn, franskmenn, blant soldater, sivile voksne, og blant barn og eldre er det alltid noen som liker hester. Siden hestene er ”nøytrale” får vi se krigen fra begge sider av skyttergraven, og vi får et glimt av de sivile sitt liv midt i all elendigheten.

Boken er på 153 sider og er gitt ut av CappelenDamm.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Målgruppe:

Tagger:

Tipset av: Bjørn Veen 16. juli 2013