Vi var løgnere

"Vi er løgnere. Vi er vakre og privilegerte. Vi er knuste og ødelagte."

"De voksne i familien – mamma, tantene, bestefar – har som mål i livet å samle på pene ting. Den som dør med flest fine ting vinner.
 Vinner hva? Det skulle jeg gjerne visst.
  Før var jeg en sånn som likte fine ting. Slik mamma gjør, slik alle Sinclairer gjør. Men det er ikke meg lenger."

Cadence Sinclair, snart 18, husker ikke sin femtende sommer. Hun er en Sinclair, og tilbringer sine somre på en privat øy. Sinclair-familien er alle sammen rike, vakre og vellykkede. I all fall på utsiden. I fem deler fortelles denne historien, om hva som skjedde den sommeren, og hvorfor. Det er spennende og det er hjerteskjærende.

Første del heter “Velkommen”. Det hele begynner litt anmassende med mange minner og mye informasjon. Det er som Cadence sine fjorten første somrene på Beechwood, Sinclairfamiliens private øy, bare flyr forbi, bruddstykker av gode og vonde minner. Gode minner med sine tre nesten jevngamle søskenbarn, Cadence, Mirren, Johnny og Gat, kalt løgnerne. Vonde minner med skilsmisser, familiekrangling og ulykkelig kjærlighet. 

Del to er “Vermont”. En kort del der vi møter en annen Cadence, en brukken en, som ikke lenger fungerer. Hodepiner og hukommelseproblemer, noe forferdelig har skjedd. Hun skriver eventyr om kongen og de tre vakre døtrene hans. Eventyr der kongen krever og kongsdøtrene svikter. Alle eventyr har i seg en sannhet, så også Cadence sine eventyr.

Del tre er “Den syttende sommeren” og Cadence er tilbake på øya. Alt er annerledes den 17. sommeren. De tre andre løgnere holder avstand, det som skjedde som Candence ikke husker står mellom dem som en vegg. Hun prøver å pusle sammen biten. Hun prøver å lure svar ut av dem. Og etter hvert kommer de fram

Del fire “Se, det brenner” er om de fire løgnere, Cadence, Johnny, Mirren og Gat som er lei deres mødre evige kjekling og hvordan deres bestefar styrer hele familien med lokking og straffing. De vil stoppe intrigene, og legger en plan.

Del fem er “Sannheten”. Og det er her alt snus på hodet...

Når du leser boken får du følelsen av å høre noen som forteller mens de strever med å huske.  Boken har også en helt egen måte å beskrive dramatiske følelser, veldig overdrevet og brutalt. For noen vil dette være veldig gjenkjennende, for andre vil det bli litt mye. Gåten om hva som skjedde den 15. sommer avsløres sakte. Det er spennende. Og når slutten dukker opp. Når det svart på hvitt står hva som har skjedd så har du lyst å se vekk. Du har lyst å lukke boken. Du har lyst å glemme…

Målgruppe:

Tagger:

Tipset av: Bjørn Veen 2. juni 2015