Vakre skapninger, Beautiful creatures nr 1 av Kami Garcia og Margaret Stohl

Hver natt drømmer Ethan den samme dramatiske drømmen om den samme vakre jenta. Så begynner hun på skolen hans, ut av drømmene og inn i virkeligheten kommer hun, Lena Duchannes.

Solen krøp over teppet på Lenas gulv, det oransje lyset fikk alle fargene i teppet til å lyse i hundrevis av nyanser av gull. Et øyeblikk lyste Lenas ansikt, øynene hennes, håret, alt lyset traff, som gull. Hun var vakker, hundre år og hundre mil borte, og akkurat som ansiktene i Boken, liksom ikke helt menneskelig

Vi møter femten år gamle Ethan i en liten sørstatsby i USA kalt Gatlin. Om dagene drømmer han om å komme seg vekk, om nettene drømmer han om en jente. Hver natt den samme dramatiske drømmen om den samme vakre jenta. Så begynner hun på skolen hans, ut av drømmene og inn i virkeligheten kommer hun, Lena Duchannes. Deres første møte er elektrisk og dramatisk, og så blir det verre. For det første er Lena er niesen til Macon Ravenwood, en mystisk mann skydd av alle i byen. For det andre hviler det en forbannelse som over henne og hennes familie, en forbannelse som også involverer Ethan. For det tredje vil noe skje med Lena når hun blir 16, noe farlig. Ethan går fra en wannabe-outsider til å bli virkelig utstøtt. Med en far som har låst seg inne, med en mor som ble drept i en bilulykke og  med en hushjelp, Amma, som har mørke hemmeligheter ville det vært lett for Ethan og gi opp, men han har Lena. Sammen overvinner kjærligheten alt, eller?

Å lese bøker ut fra anbefalinger er en god ting, plutselig kan en ny favorittbok dukke oppe. Denne boken ble anbefalt av Beate Ranheim, og selv om de fleste andre bøker jeg har prøvd i sjangeren paranormal romanse ikke har truffet blink, likte jeg jo godt Shiver. (ikke på norsk enda, hallo!!). Men dette ble mitt siste forsøk, denne sjangeren er ikke for meg, og dette er hvorfor:

Husker noen slike 3d-bilder du måtte stirre “igjennom” på et fargerikt kaos som sakte ble et 3d-motiv? Denne boken var sånn, bare at jeg aldri så motivet. Av og til ante jeg noe flott, men til syvende og sist fikk jeg det ikke til. Det som hindret meg var:

Teksten. Å klage på oversettere er en uting, de er hardarbeidene og dyktige. Men det jeg kan si at er det valget som er tatt her er med å legge teksten så nært opptil originalspråket amerikansk fungerer ikke for meg. Det blir for mange direkte oversatte amerikanske uttrykk, ord og vendinger at jeg kunne like godt lest originalen.
Dramatikk. Når alt er dramatisk hele tiden blir det vanskelig å bli engasjert. Litt som the loudness war innen musikk, der det viktigste blir at det er høyt. Når alt blir sammenpresset og skrudd opp til 11, så blir det lite rom for dynamikk.
Karakterene. De slemme er slemme, de snille er snille. Lena lider, hovedperson hjelper, og sånn går dagene. Jeg brydde meg lite om persongalleriet.

Men mange vil elske denne boken, og enda flere vil se filmen som kommer i april. Til dere vil jeg bare si: Les Sirkelen og oppfølgeren Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren.

Målgruppe:

Tagger:

Tipset av: Gjesdal administrator 16. juli 2013