Tranene flyr mot sør
Lisa Ridzén
Anbefaling
Nydelig forteljing om slutten på eit liv.
Stillferdig og rørande. Bo sitt liv går mot slutten, og han reflekterer over forholdet til sin ektefelle, som nå er dement, til sønnen, og ikkje minst til sin eigen far. Forfattaren får meg til å identifisera meg både med Bo som er veldig knytta til hunden sin, og til sønnen, som nærmaste pårørande må ta ansvar, og som ikkje trur faren kan ta vare på den lenger. Heimesjukepleiarane kjem innom jevnt og trutt, og strekker seg langt for at Bo skal ha det bra. Forholdet til faren var vanskelig, og vi får djup sympati for Bo når han reflekterer over det. Her er det ingen store fakter, men vi får ta del i et heilt vanlig liv, samtidig som eg tenker at ingen liv er jo bare vanlige, alle har sin historie.
Ingeborg Bjelland
Gjesdal folkebibliotek
Om boken
Lisa Ridzéns debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham. Kroppen til Bo har begynt å gi opp, og den stille tilværelsen hans blir bare avbrutt av besøkene fra hjemmesykepleien. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap - inntil videre, i hvert fall. Nå mener sønnen at han ikke lenger kan ha hunden boende hos seg. Trusselen om å miste Sixten får følelsene til å virvle opp i Bo, og han begynner å se tilbake på livet sitt. Minnet om faren hans sitter som en hard tagg inni ham. Han tenker på hva slags far han selv har vært - kan han klare å nærme seg sønnen sin før det er for seint? Tranene flyr mot sør er et varmt og dypt rørende portrett av et liv som både er helt vanlig og svært rikt.