Leve posthornet!

En dyp, lettlest og uvanlig feelgood roman.

”Jeg lengtet etter sammenbruddet. Å gi meg over til det og bli kjørt bort til et stille og kjølig sted, langt borte, et langsomt sted.”
Kommunikasjonsrådgiver Ellinor er i ferd med å miste grepet om tilværelsen. Funnet av en gammel dagbok vekker følelsen av å leve et flat og betydningsløst liv. Hun kjenner seg distansert fra det meste, også i sitt forhold til sine nærmeste. Da en av hennes kollegaer tar livet sitt blir tilværelsens meningsløshet nesten uutholdelig. Men så overtar hun kollegaens jobb for Postkom og hjelper de postansatte i kampen mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Det er denne kampen som redder henne. Gjennom møtet med de postansatte opplever Ellinor en inderlighet og et engasjement som fører henne nærmere seg selv. Vi følger henne frem til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011, hvor det hele skal avgjøres.
Aldri hadde jeg trodd at en bok om noe så tilsynelatende kjedelig som et postdirektiv kunne gjøre meg så oppstemt. Romanen er underlig spennende og vekker et engasjement til saken og fellesskapet som fyller noe i Ellinor og leseren.
Vigdis Hjorth ble tildelt Kritikerprisen for denne romanen og den har blitt satt opp som teaterstykke på Riksteateret.

 

Målgruppe:

Tipset av: Therese Pedersen 24. juli 2015