Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen

"– Herlig det her, sa pappa. – Bare å nye livet. Jeg så på Indiane. Hun så spørrende tilbake på meg. Men hun kjenner jo ikke pappa så godt. Pappa er ikke typen til å si at livet er deilig og om litt er kaffen klar. Han drikker og spiser og så går han på do, med avisa."

Det er sommer ferie. Arvidsjaur, eller Arvid som han av åpenbare grunner foretrekker, er ikke på sin vanlige Sydentur med mor og far. Derimot er han og faren på sommerferie i Nordfjordbotn sammen i en slitt campingvogn. Det eneste Nordfjordbotn har av attraksjoner er en utedass!  På denne utedoen ligger en gjestebok, og det er i den Arvid forteller sin historie.

"Jeg satt og studerte pappa nøye.Nei, han svingte ikke med hoftene når han gikk. Han hadde ikke knekk i håndleddet.Han snakka ikke med lys fjollestemme.Han fniste ikke.Og så vidt jeg kunne se, hadde han ikke begynt med pudder eller maskara, sånn som Jan Thomas. Jeg syntes ikke han så homo ut i det hele tatt."

 

Historien er full av forviklinger.  Her er to fedre som blir mer enn gode venner. Her er barna deres som svært aktivt motarbeider dem. Og det er to hunder, Waldo og Lady, som fort blir mye mer enn venner. Arvid vil ikke at faren skal være homofil, Indiane vil heller ikke at de to skal være sammen. Indiane er mer interessert i Arvid, som på sin side ikke er så interessert i jenter. Frank, bestekompisen til Arvid, er derimot kun interesser i ”deilige” damer. Så Arvid blir tvunget til å tilbringe mye tid med Indiane for å jobbe mot fedrenes forelskelse, og kanskje er det ikke så forferdelig å være med henne, så kommer Frank på besøk…

 

"– Det kommer an på, sa Indiane, og knekte opp geværet og la i et nytt skudd. – Jeg tror ørreter flest foretrekker et knips i hodet i stedet for en krok i munnen, knekt nakke, steiking – og så å bli tygd og svelgt, gli gjennom magen og tarmen og komme tilbake i vannet som bæsj. Ville ikke du gjort det?"

 

Det handler om pubertet, familieliv, vennskap og kjærlighet.  Og det er morsomt, jeg lo høyt flere ganger. En glad historie om alvorlige tema. Det er viktig å få utfordre sine fordommer. Og den siden der Arvid beskriver det å miste en bestevenn til puberteten var veldig fin. Etter mange dramatiske bøker var det godt å lese en bok med fingeren godt plantet i jorden.

 

"– Takk, mumla pappa, og smilte til Roger på en måte som var heller mistenkelig. Jeg tror det er det som i bøkene blir kalt ”fårete.  Jeg synes ikke pappaer bør oppføre seg fårete."

Målgruppe:

Tagger:

Tipset av: Bjørn Veen 22. mars 2013