Den siste lærling 1. Heksenes hevn av Joseph Delaney

Så kommer Skrømtvokteren til gards. Hans jobb er en ensom en: Han fordriver de døde og passer på Grevskapets befolking mot nattens skapninger. Nå trenger han en ny lærling og det skal bli Tom.

1997: Jeg var på laiv, Grå vår. Jeg var soldat i Grev Milochs følge og vi var på sporet av hekser. I det lille lenet Synn var mørke krefter sluppet løs. Det var natt, ute var det stupmørkt, inne var det kun et stearinlys som holdt mørket borte og meg våken der jeg satt på vakt. Så, et skrik fra skogen. Det ble etterfulgt av løping mot huset akkompagnert av redselsskrik som ble til rop om hjelp da noen dundret på døren. Med skjelvende føtter og klamrende til det padda sverdet gikk jeg ned for å åpne. Inn datt to blodige, vettskremte handelsmenn. Døren ble fort slått igjen bak dem og låst. Så fortalte de stotrende om sitt midnattsmøte med en klok kone som hadde blitt brutalt avbrutt av et monster. Den kloke konen ble revet i filler og de klarte så vidt å unnslippe med livet i behold. Vertshuset våknet til liv og våpenføre menn og kvinner ble sendt ut i natten for å jakte ned monsteret. Og der ute i mørket, til tross for jeg visste at det bare var spill, var jeg overbevist om at et monster lusket rundt, på jakt etter neste offer. Hendene svettet og hjertet banket vilt i brystkassen ved hver minste lyd. Men skogen var tom og det viste seg senere at handelsmennene var heksejegere, og den kloke konen var en heks de selv hadde drept.

Poenget med denne historien er at forfatteren får meg til å føle den følelsen der ute i skogen. Det å stirre inn i mørket og merke at noe stirrer tilbake. Vi mennesker har naturlige redselen for mørket. Redselen setter kroppen i stand til å flykte eller kjempe om noe farlig skulle komme om natten. I dagens samfunn er det få ting som kan true oss, og det er sjeldent stupmørkt, men kroppen husker. Og det merket jeg da jeg leste denne boken.

I Vokterens hemmelighet møter du Thomas Ward, syvende sønn av en syvende sønn. Selv om han kan se ting som andre ikke kan er hans største bekymring hva han skal bli når han blir stor. Gården er gitt til hans eldste bror, og alle de andre brødrene har faren fått ordnet lærlingplasser til. Så kommer Skrømtvokteren til gards. Hans jobb er en ensom en: Han fordriver de døde og passer på Grevskapets befolking mot nattens skapninger. Nå trenger han en ny lærling og det skal bli Tom.

Tom lærer på den harde måten at netter i Grevskapet er mørke og full av redsler. Den første lærdom er å overvinne sin egen frykt, han må overnatte i et hjemsøkt hus.  Og om Tom klarer å holde ut her vil han møte alle nattens grusomheter: Gaster, gjenferd, buver, hekser og jenter med spisse sko. Livet som vokterens lærling er farlig, han er den siste lærling, og hver dag kan være hans siste.

Jeg trodde jeg fikk fantasy, men dette var jo skrekk. Og jeg liker det. Jeg liker at han ikke fyller på med beskrivelser. Alle monstre dør om de kommer i dagslys, de er ikke lengre skumle, på samme måte blir ting mindre skummelt jo mer det blir beskrevet. Og jeg liker hvordan forfatteren bruker alle disse redslene vi alle har kjent på. Redd for mørket. Redd for noe er etter deg. Redd for å dø.
Boken er grøssende bra, og den første av fire på norsk. På engelsk er det mange flere (http://www.spooksbooks.com/). Filmen kommer jammen også i høst.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Målgruppe:

Tagger:

Tipset av: Gjesdal administrator 11. april 2013