Bouvetøya 2052

Dyster klimathriller fra fremtiden.

– Det er heilt essensielt at alle menneske blir klimavaktarar, sa John mens han fekta med hendene. -- No. Og ikkje om ti eller tjue år. Handlar vi ikkje straks, vil temperaturauken på 2000-talet bli 6 gradar før hundreåret er omme. Og veit du kva som skjer da?
–  Nei?
John drog fingeren over halsen.
–  Game over, Gaia. Finito. Kaputt.
Roland hugsa korleis nakkehåra hadde reist seg.

Jorden 2052: Vi har ikke klart å stoppe miljøutslippene, verden opplever stadig hyppigere ekstremvær, havet stiger, snøen smelter. Klimaflyktningene søker mot tryggere land. I nord har Norge, Danmark og Skottland gått sammen for å danne Oljetrianglet. Med korrupte politikere i lommen på store selskap satses fremdeles på oljeutvinning. Klimasaken er forbudt å diskutere her. Ikke alle respekterer forbudet, en politisk gruppe kalt Klimavoktere jobber mot regjeringen og mot videre oljeutvinning og klimagassutslipp. I Oslo treffer vi Roland Makowski, en Klimavokter hektet på syntetiske minner. For i 2052 er menneske og maskin enda nærmere hverandre, folk har skjermer operert inn i hånden, VR-teknologien kan gi deg opplevelser bedre enn virkeligheten. Nettet den eneste kanal som når hele verden og det eies av kineseren Wu Lo. Han har snart premiere på sitt nye realityshow, “Bouvetøya 2052”. På denne øya, det mest øde stede i verden, skal fem deltagere fra fem verdensdeler samles. En smart, en sterk, en sosial, en som ser og en ukjent. Fire av dem er kjente, hvem er den siste, hvem er jokeren?

Hjernen. Kathrina Qog frå Filippinene.
Goliat. Samuel Briggs frå USA.
Strategen. Manuela Traore frå Mali.
Auget. Greg Marshall frå Australia.
Jokaren. ? frå ?

Hele Nettet, hele verden, vil se dem kjempe om en gigantisk pengepremie foran kamera plassert over hele øya. Men de må også samarbeide. Dette skal speile verdens situasjon. Du må være sterk nok til å overleve et stadig vanskeligere klima.  Men for hele menneskeheten sin del må du også kunne samarbeide. Så showet blir en spennende blanding av dueller og lagarbeid. Du går fra scener med issverddueller med den siste isen fra Arktis til rapportskriving om mulige løsninger for klimavennlig boligbygging. I tre dager skal showet vare, så er det slutt. Det blir fort tydelig at alt ikke er som det skal være på showet…

Boken balanserer mellom å underholde med en spennende historie og å undervise i klimautfordringen. Jeg synes det blir for mye faktastoff. Dette kunne blitt med litt omarbeiding blitt en fantastisk faktabok. Det kunne blitt et drivende dataspill som lærte deg om klima og hvor galt det kan gå. Men som fortelling brytes historien for mye av alt det viktige forfatteren vil si. Men den er på ingen måte mislykket som roman. Den har for eksempel mange flotte, korte setninger som setter scenen, som du tenker over et øyeblikk ekstra før du leser videre. Den har bare ikke tatt den formen som ville løftet den fra bra til fantastisk.

PS
Klimaproblematikk er vanskelig. Når det virker umulig å melde nøyaktig hvordan været skal bli om en uke, hvordan kan da forskere klare se 50-100 år inn i fremtiden? Det er så mye tall, så mange tolkinger at det er vanskelig for vanlige folk å forstå materialet. Det finnes en liten gruppe som hardnakket påstår at det ikke er menneskeskapte klimaforandringer, mens det store flertall av forskere mener det bevist. Av og til har et mindretall rett, av og til har en person en ide som snur oppned på verden. Men som oftest viser det seg at flertallet har rett

Det kan også ses på denne veien: Dersom det skulle vise seg at mennesket sine utslipp ikke har så mye å si for miljøet, vel, så har vi brukt en del ressurser på å forurense mindre, vi kan føles oss litt lurt, men verden har ikke blitt en verre plass. Men dersom det så er slik at vi skiter i eget rede, at våre utslipp gjør vår klode mindre beboelig, og vi ikke gjør noe med det, vel, da venter harde tider.

Les mer om klimaproblematikken her
http://larsmahle.no/nyheter/bouvetoya-2052-framtidsthriller-om-klima/