1957

Hva ville skjedd om Tyskland vant den andre verdenskrigen?

Av: Ewo, Jon
Språk: Bokmål
Publiseringsår: 2014
Lån meg!

 I forrige bok, 1920, spurte Jon Ewo om hva som ville skjedd om Norge fremdeles var i union med Sverige.  I bok to, 1957, er spørsmålet hvordan Norge ville vært under Tysk herredømme. Norge er en del av Stor-Germania og styres av Riksprotektor Heinrich Himmler. Han har sete i Riksresidensen, det vi kalte Slottet, helt øverst i Adolf Hitlers gate.

 Hovedpersonen er en ung pike, 16 år gamle Monika Kruse, kalt Moni. Hun er en posterpike for neo-nazismen. Moni ,og kjæresten Erik, er selve bildet på sunn, norsk, arisk ungdom i propagandafilmer for partiet. De har også blitt beordret til å være et par utenfor filmlerret og skal gifte seg ved sommersolvervfesten. De har selv ingenting de skulle sagt, staten bestemmer hvem som skal gifte seg med hvem for å sørge for at barn blir ”rene”. Monika har, til tross for å være foreldreløs, klart seg godt, mye på grunn av sin onkel Heinrich.  Men noen problem har hun. Hun er frustrert over opptøyene og voldsbruken til ”de røde”, opprørere som ikke forstår hvor godt Norge blir styrt, og hun har mer enn et snev av ”flink pike”-syndromet, en følelse av å ikke strekke til. Og nå som bryllupet nærmer seg innser hun at hun kanskje ikke er stormforelsket i Erik. Hennes mentor fram mot bryllupet, en ekkel type kalt Henry Rinnan, er dessuten overdrevet interessert i henne. Dette problem ja, men det aner oss at det finnes mye verre problem i dette neo-nazistiske Norge.

For Monika begynner problemene for alvor da hun møter den store kjærligheten på Legevakten der hun jobber som en del frontsøster-opplæringen sin. Det har igjen vært gatekamper og sårede fra begge sidene dukker opp. Det blir kjærlighet ved første blikk da hun treffer Hans, som er ”rød”, kommunist. Den første halvdel av boken er en slags nazistisk Evi Bøgnenes-bok med hemmelig svermeri og forbudt kjærlighet.  Monika tviler på sin kjærlighet til Erik, undertrykker sine sterke følelser for Hans og prøver å unngå sleske Henry Rinnan. Så rundt side hundre løsner det. Monika, spionerer på sin kommende mann og en fin liten tvist dukker opp. En tur til Bergen på leting etter sine familierøtter gir Monika en støkker, så eksploderer det i Oslo. Sløret blir revet bort fra øynene til Monika, dermed og deg som leser.  Grusomhetene som skjer i Heinrich Himmler sitt rene og ariske Norge kommer fram. Det blir tettpakket, åndeløs spenning, Monika har ryggen mot veggen, finnes det en utvei?

Kontrafaktiske bøker er bøker der hendelser i fortiden ikke endte som de gjorde i virkeligheten. Boken begynner med to knappe sider som forklarer hva som skiller Jon Ewo sitt 1957 fra vårt 1957. Forrige bok, 1920, var satt i en tid som det ikke var mye skrevet om, det føltes friskt, dette scenarioet har ikke den samme originaliteten som forrige gang. Andre verdenskrig er det laget utallige filmer, spill og ikke minst bøker om. Igjen er det knapt med beskrivelser, forrige bok løste det med å være uten dødpunkt, her er det noe stillestående de første nesten hundre sidene. Men det gjør de siste hundre sidene enda mer spennende.

Det slo meg og hvordan dette 1957 føles som det ekte 50-tall. Det var og knallharde krav om å innordne seg i etterkrigstiden, og mange fikk føle en hard hånd, som kommunistene, rom-folket, homofile med mer. Det var aldri så galt som her, men forskjellen i boken ikke så stor som jeg kanskje ville ha trodd. På den annen side har Monica som forteller ikke hele oversikten, så at det finnes flere grusomheter gjort av Stor-Germania som vi ikke blir fortalt hersker det ingen tvil om.

Målgruppe:

Tagger:

Tipset av: Gjesdal administrator 10. oktober 2014