Huskeliste

Du har 0 titler på huskelisten.

Vis huskeliste

Starten av innholdet

Markspist måne

Sally Gardner
Tittel: Markspist måne
Forfatter: Gardner, Sally
Klikk for å vurdere Markspist måne.
Foreslått av: Bjørn Veen

Dystopi. En beskrivelse av et samfunn der det ikke er godt. Dyster. Mørk, trist, alvorlig.

Disse ordene er ikke i slekt, men de kunne vært det. Samfunn som blir beskrevet i dystopier er som regel dystre og dette er ikke noe unntak. Dystopier er historier om samfunn som heldigvis ikke eksisterer. Samfunn som overvåket alle og forteller dem hva de skal vite. Samfunn der unge fra forskjellige distrikt må sloss mot hverandre, samfunn uten fri vilje, men der den du er født som avgjør hvem du er og hva du skal gjøre og samfunn der kjærlighet er ansett som en sykdom.

Denne boka foregår i en annen fortid enn vår, et slags 50-tall som heldigvis aldri ble. Her ble kriger tapt, ting gikk galt og nå hersker Moderlandet over store deler av verden. De har ikke skapt et godt samfunn. I et bortgjemt hjørne i en glemt del av moderlandet bor Standish Treadwell med sin bestefar i sone 7. Det er et sted folk forsvinner til, ikke reiser fra. Et sted der tysterne og angiverne er de som har det godt. Forsvinner du her fra forsvinner du for godt, som foreldrene til Standish. Han ble igjen på skolen, til tross for forskjellig farge på øynene, til tross for han ikke kan lese i en alder av 15 år. Moderlandet liker ikke svakhet og avvik, og Standish har det heller ikke godt. Moderlandet er nå mest opptatt med å vise resten av den frie verden sin overlegenhet. Det skal det gjøre ved å lande på månen. Denne historien er for det meste om de siste ukene før månelandingen.

Det er en stor hemmelighet som ikke jeg skal røpe. Det blir av og til fryktelig spennende, av og til bare fryktelig. Det blir vondt, hardt og brutalt. De få øyeblikkene med godhet som finnes her er nydelige. De overrasker og rører dypt. Dette er også en historie om det siste utfallet. Den siste desperate handling. En historie om å gi alt.

Denne boka er mer “1984” enn “Hunger games”. Om du har lest begge forstår du det, om ikke: Jeg leste “1984”, boka som skapte uttrykket “Storebror ser deg”, altfor ung. Og det som virkelig traff meg i boka var urettferdigheten. I de aller fleste historier for barn og unge går det godt og hovedpersonene i bøkene er viktige, de betyr noe for noen. “1984” tok vekk den troen. Det er en realistisk dystopi dette, en sånn verden som du ikke får vite alt som har skjedd, men får en smak av livet under jernhælen.

Boken er illustrert på mange av sidene. Groteske i svart/hvitt med spyfluer, larver og rotter. Tegningene blir nesten som dem i en flippebok. De minner deg hele tiden om at dette er et råttent samfunn.

Boka er inndelt i hundre kapittel fordelt på 277 sider, men her er mye luft og god plass til bokstaver og tegninger. Boka er gitt ut av Vigmostad og Bjørke. Den finnes også som ebok i eBokBib.

Brukerkommentarer

Du må være logget inn for å skrive kommentarer.

Ingen kommentarer
CS Library-RSS

Nytt tips

  1. Maresi

    Klikk her for å lese mer om tipset Maresi.
    Turtschaninoff, Maria

    “Noen dører stenger oss ute, andre skjuler en hemmelighet, mens andre igjen låser inne det som er farlig. De dørene…

  2. Galderstjerna

    Klikk her for å lese mer om tipset Galderstjerna.
    Rydland, Asbjørn

    “Galdrane er bakdører og cheat codes til verda!”

  3. Maretorn

    Klikk her for å lese mer om tipset Maretorn.
    Almhjell, Tone

    Av og til vil du bare høre et eventyr der det gode vinner og de onde får sin straff. Du vil reise til da natta var…

  4. Markspist måne

    Klikk her for å lese mer om tipset Markspist måne.
    Gardner, Sally

    Dystopi. En beskrivelse av et samfunn der det ikke er godt. Dyster. Mørk, trist, alvorlig.

  5. Kildens vokter

    Klikk her for å lese mer om tipset Kildens vokter.
    Itäranta, Emmi

    “Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne”, sa kvinnen på platen. “Historien har ingen begynnelse eller slutt,…